Gul kaukasisk kirsebærplomme – frø fra en gammel hageform

Prunus cerasifera

En gammel plommekultur med gule frukter og opprinnelse i Kaukasusregionen. Frøene er samlet fra et gammelt gult kirsebærplommetre som vokser i Latvia.

Det finnes planter vi velger fordi vi ønsker et forutsigbart resultat, og det finnes planter som ganske enkelt er spennende å dyrke selv. Den gule kirsebærplommen tilhører den andre gruppen. Når du sår en stein, dyrker du ikke en nøyaktig kopi av mortreet – du dyrker et nytt tre, og først etter noen år vil du få vite hvordan fruktene smaker, hvor store de blir og til og med hvilken fargenyanse de får.

Mortreet som disse frøene er samlet fra, er et gammelt gult kirsebærplommetre som vokser i Latvia. Det er ikke en moderne kommersiell sort, men en gammel hageform som i mange år har vokst, blomstret og båret frukt i vårt nordlige klima.

Fra Kaukasus til Europas gamle hager

Kirsebærplommens historie fører oss til Kaukasus, Transkaukasia og Vest-Asia, der Prunus cerasifera finnes i en overraskende stor variasjon. Ett tre kan ha gyllengule frukter, et annet røde, fiolette eller nesten svarte; også størrelse, sødme og syrlighet varierer.

Mennesker har dyrket og valgt ut disse trærne gjennom århundrer. Med tiden spredte kirsebærplommen seg langt utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde og fant også veien til hager i Nord-Europa. I Latvia kan den fortsatt finnes ved gamle gårder og i forlatte hager – noen ganger som det siste levende minnet om en hage som ikke lenger finnes.

Det er nettopp slike gamle trær vi synes er mest interessante. De er ikke perfekt standardiserte – de har sin egen historie.

Én plomme – to helt forskjellige smaker

Det er ikke nødvendig å vente til de gule kirsebærplommene er helt modne.

Umodne frukter er faste, sprø og svært sure. De kan brukes i retter der man ønsker en frisk syrlighet – omtrent som sitron, sitronsyre eller eddik. Dette er en spesielt interessant frukt for dem som ikke liker den tydelige smaken av eddik og heller vil eksperimentere med fruktens naturlige syre.

Hvis fruktene får bli sittende på treet, skjer det nesten en motsatt forvandling. De blir gyllengule, myke, svært saftige og søtere, men beholder samtidig den behagelige syrligheten som er karakteristisk for kirsebærplommen.

Derfor kan fruktene fra ett og samme tre brukes på helt forskjellige måter på kjøkkenet.

Hva kan man gjøre med kirsebærplommer på kjøkkenet?

Her begynner eksperimenteringen.

Av de sure fruktene kan man lage sauser og chutney, tilsette dem i kjøtt-, grønnsaks- og gryteretter eller prøve å lage sin egen versjon av den berømte georgiske tkemali-sausen.

Når fruktene er modne, egner de seg til å spises ferske og til kompott, syltetøy, gelé, marmelade, puré og sirup. Kirsebærplommer kan også fermenteres til naturlig frukteddik.

Hvis du liker å eksperimentere på kjøkkenet, er dette et av de trærne der det er vanskelig å finne bare ett bruksområde for fruktene.

Om våren – en sky av hvite blomster

Selv uten fruktene ville kirsebærplommen vært et vakkert hagetre. Den blomstrer tidlig og svært rikt, før bladene har foldet seg helt ut. Under blomstringen forvandles et voksent tre for en kort stund til en hvit sky av blomster, som raskt blir oppdaget av bier og andre av vårens første pollinatorer.

Treet vokser ganske raskt. Vanligvis blir det omtrent 4–7 m høyt og 4–6 m bredt. Hvis det er god plass, kan det få utvikle en naturlig, bred krone. I en mindre hage kan kronen formes mens treet er ungt, slik at det holdes lavere og fruktene blir lettere å nå.

Kirsebærplommen kan leve i flere tiår – 30–50 år er ikke uvanlig, og under gode forhold kan trærne bli enda eldre.

Fra tre steiner kan det vokse tre forskjellige trær

Det er nettopp dette som er det mest interessante ved å dyrke kirsebærplomme fra frø.

Frøplantene er ikke kloner av mortreet. Én kan vokse kraftigere, mens en annen blir mer kompakt. Én kan få søtere frukter, en annen surere. Fruktenes størrelse, modningstid og fargenyanse kan også variere.

Derfor kan vi ikke love at det fra et frø vil vokse en nøyaktig kopi av det gamle mortreet – og nettopp derfor er disse frøene interessante for dem som liker å dyrke, observere og velge ut planter selv.

Under gode forhold kan de første blomstene og fruktene forventes etter omtrent 3–5 år.

Hvordan vekker man steinen?

En kirsebærplommestein trenger mer enn bare fuktig jord. Den trenger også en kuldeperiode – stratifisering.

I Nord-Europa er den enkleste metoden å så steinene utendørs om høsten og la vinteren gjøre hele jobben naturlig. Om våren, når jorden blir varmere, kan de begynne å spire.

Et annet alternativ er å legge steinene i et lett fuktig substrat og oppbevare dem i kjøleskap i flere måneder ved omtrent +2…+5 °C. Denne metoden er spesielt nyttig i Sør-Europa, der vinteren kan være for mild til naturlig stratifisering.

Substratet skal være fuktig, men ikke vått. Hvis steinen begynner å åpne seg og en rot kommer til syne, skal den plantes, samtidig som man passer på å ikke skade den unge roten.

Og ikke gi opp for raskt. Prunus-frø spirer ikke alltid samtidig, og en stein som ennå ikke viser tegn til liv, betyr ikke nødvendigvis at den er død.

I nord og i sør

Kirsebærplommens evne til å vokse under svært forskjellige klimatiske forhold er en av dens store fordeler.

I Nord-Europa trives den på et solrikt sted i veldrenert hagejord, og kalde vintre er vanligvis ikke noe problem.

I Sør-Europa blir sommeren viktigere. Et voksent tre kan tåle tørrere perioder, men unge frøplanter bør de første somrene ikke bare bli stående i den varme solen uten vann. Rotsonen kan dekkes med mulch slik at jorden ikke tørker ut så raskt.

I svært varme områder med milde vintre kan resultatene variere. Også her har dyrking fra frø en fordel – blant flere frøplanter kan man beholde den som trives best akkurat i ens egen hage.

Og etter noen år...

Fra en liten stein vil det ha vokst et tre som ingen andre har kunnet kjøpe på en planteskole.

Hvordan det blir, kan man ikke vite i dag.

Og nettopp derfor er det spennende å så.

Frø i pakken: 3 stk.

Forfatter: Heart Garden Studio