Gammel reddik ‘Radish’ – tradisjonell reddik (Raphanus sativus) | Frø

🥕 Gammel reddik ‘Radish’ – tradisjonell reddik (Raphanus sativus) | Frø

Reddik ‘Radish’ er en svært gammel type reddik som har oppstått gjennom folkelig (bondetradisjonell) seleksjon allerede før romertiden. Dette er ikke en moderne hybrid, men en historisk utviklet reddik hvor de viktigste verdiene er rask vekst, enkel dyrking og en frisk, behagelig smak. Denne reddiken fremmer fordøyelsen og egner seg derfor spesielt godt som grønnsakstilbehør til kjøttretter.
Disse reddikene egner seg svært godt til daglig dyrking, også i potter, på balkonger og i vinduskarmer, og gir mulighet for høsting allerede etter 14–25 dager.

🌱 Sortens (typens) kjennetegn
• Latinsk navn: Raphanus sativus
• Type: tradisjonell, gammel reddik av kulturarvstype
• Rot: rund eller lett oval, rød med hvitt fruktkjøtt
• Smak: frisk, sprø, lett krydret (uten sterk skarphet når dyrkingsforholdene følges)
• Vekstperiode for reddik Radish:
o «baby»-stadiet: 12–16 dager
o fullt utviklet, moden reddikrot: 18–30 dager
• Klimatilpasning: trives spesielt godt i kjølige og tempererte klimaforhold

📜 Historie og opprinnelse
Reddiker er blant verdens eldste kulturplanter. Reddiker av typen «Radish» ble dyrket i det gamle Egypt, Hellas og Midtøsten allerede for mer enn 3000–4000 år siden.
De utviklet seg gjennom bondeseleksjon, der mennesker fra generasjon til generasjon tok vare på planter som:
• vokste raskest og lettest;
• var spiselige tidlig, og hvor de unge bladene også kunne spises;
• ga en pålitelig reddikhøst under kjølige vårforhold.

Romerne brukte denne reddiken som mat, beskrev den og spredte den over hele Europa, men det var spesielt i Nord-Europa at Radish-reddiken vokste svært godt og ble en populær grønnsak, også brukt i folkemedisin som en vitaminkilde for svekkede og syke mennesker.

🥗 Næringsverdi (per 100 g fersk reddik)
• Energiinnhold: 15–20 kcal
• Vanninnhold: ~95 %
• Kostfiber: ~1,5 g
• Vitamin C: 14–20 mg
• Kalium: ~230 mg
• Kalsium, magnesium: i små mengder
• Glukosinolater: svovelholdige forbindelser med fordøyelsesstimulerende effekt

👉 Reddikbladene inneholder enda mer mineraler og vitaminer enn roten.

🍽️ Kulinarisk bruk

● I tradisjonell matlaging brukes Radish-reddiker:
• ferske med smør, cottage cheese og rugbrød;
• som tilbehør til varme måltider – for å stimulere fordøyelsen;
• reddikblader i supper og gryteretter (som erstatning for spinat).

● I dag brukes disse reddikene:
• syltede – raske, sprø reddiker til salater;
• fermenterte;
• lett stekte eller blancherte;
• i ferske salater.

🌿 I gamle folketradisjoner ble reddiker brukt som:
• en fordøyelsesfremmende grønnsak;
• vårmat som gir energi;
• en frisk, sprø grønnsak som stimulerer stoffskiftet og immunforsvaret.

🌱 Dyrking – hvordan dyrke reddiker ‘Radish’?

● Såing fra frø
• Såtid:
o Nord-Europa: mars–mai, august–september
o Sør-Europa: november–februar
o Innendørs: hele året
• Sådybde: 1–1,5 cm
• Planteavstand: 3–5 cm
• Egnet for dyrking i: bed, opphøyde bed, potter, kasser, vinduskarmer
• Jordens pH-verdi: 6,0–7,2

● Stell
• Jevn fuktighet (svært viktig for smaken)
• Et kjøligere miljø foretrekkes (12–18 °C)

● Høsting
• «Baby»-reddiker – fra dag 12–16
• Optimalt høstetidspunkt er frem til dag 25
• Overvokste reddiker blir sterke, harde og trevlete

🤝 Gode naboer for Radish-reddiker i hagen:
• Salat, spinat
• Løk, hvitløk, vårløk
• Gulrøtter
• Dill, koriander

🚫 Dårlige naboer for Radish-reddiker i hagen:
• Alle korsblomstrede planter (kål, neper, ruccola)
• Fennikel

✔️ Hvorfor velge den gamle reddiken ‘Radish’?
• Svært rask høst
• Enkel å dyrke, også for nybegynnere
• Egnet for dyrking i potter og vinduskarmer
• Plante med gammel opprinnelse, utviklet gjennom naturlig seleksjon
• Hele planten er spiselig – rot og blader

📦 Frø per pakke: 10 stk.
✍️ Forfatter: Heart Garden Studio
🌍 Frakt: i hele Europa og også internasjonalt (over hele verden)